Et voksent menneske må drikke ca. 2 liter pr. dag for å unngå uttørking, mer i på varme dager eller ved fysisk aktivitet. I tillegg regner man 2 liter vann til matlaging, hygieniske formål, etc. Det er derfor anbefalt fra DSB å lagre 4 liter vann pr. person pr. dag du lagrer for. 3 dager er et greit utgangspunkt.

Norsk vannkvalitet er hjemlet i drikkevannsforskriften, der §2 lyder:

§ 2.Krav til kvalitet og vannbehandling
(1) Drikkevannet skal være hygienisk betryggende. Det skal
a)
være klart, uten fremtredende lukt, smak eller farge
b)
ikke inneholde fysiske, kjemiske eller biologiske komponenter som kan medføre fare for helseskade ved vanlig bruk
c)
følge krav til kvalitet og prøvetaking i vedlegg til forskrift 4. desember 2001 nr. 1372 om vannforsyning og drikkevann.

(2) Drikkevann skal desinfiseres som siste behandlingstrinn når drikkevannet føres ut av drikkevannstanken til forbruk.

(3) Kjemiske produkter til behandling av drikkevann eller drikkevannsanlegg skal stå på Mattilsynets liste over slike produkter.

(4) Med drikkevann menes alle former for vann som er bestemt til drikke, matlaging eller andre husholdningsformål.

Imidlertid er det ikke usannsynlig av drikkevannskvaliteten kan forringes i kortere eller lengre tid. Det er derfor viktig å lagre vann. (se Vann, lagring av), samt å vite hvordan man hanskes med potensielt forurenset vann.

Industriell rensing av vann.

Norge har generelt høyt nivå på vannkvalitet. Som regel hentes vann til byer og tettsteder på sikre vanninntak på avsidesliggende steder, vanligvis overflatevann. Ofte er vanninntakene beskyttet mot forurensing ved forbud mot tiltak i tilrenningsområdet. Som regel hersker også badeforbud.

Rensing av vann i industriell skala begynner med siling av vannet for å fjerne kvister, løv og annet rask. Deretter tilsettes en koagulant for at organiske stoffer i vannet flokkulere, dvs. klumpe seg sammen. Deretter skilles de organiske stoffene fra vannet og det filtreres gjennom et sand- eller kullfilter.

Tilslutt drepes de gjenværende bakteriene med klor eller, om det er et moderne anlegg, UV-lys og vannet er klart for konsumsjon.

Dette er den idealiserte måten å framstille det på. I virkeligheten er det masser av norske vannverk som leverer vann som bryter mot drikkevannsforskriften, med vann som bl.a innholder ghiardia.

Forurenset vann kan allikevel brukes til klesvask og annet renhold, kroppsvask og i mat som skal kokes i mer enn ett minutt.

Drikk ikke vann fra svømmebassenger. Vanligvis tilsettes klor for å drepe bakterier og en fungicid for å ta seg av algevekst. Klor blir brutt ned i sollys, men ikke fungicider.

Vann i skog og mark

Vannet i Norge er vanligvis ganske rent om man befinner seg utenfor allfarvei. Det er dog noen unntak: smeltevann fra isbreer og vann under snøsmelting om våren kan inneholde råtnende dyrerester og ekskrementer. Ta alltid vann fra steder som ligger over bebyggelse i høyde, så er sjansen for forurensing mindre.

Drikk ikke avrenning fra jordbruksområder da vannet kan inneholde kjemikalier, kunstgjødsel, dyreekskrementer, etc.

Skal du drikke vann når du er på tur i skog og mark bør du drikke vann som ikke er stillestående, det bør være klart og lukte og smake godt.

I utgangspunktet kan du altså drikke det meste uten videre rensing, om det ser og smaker ok.

I en overlevelsessituasjon bør du rense alt vann du tar fra naturen da du ikke har «råd» til å bli syk.

Vann fra smeltet snø bør kokes om det ikke er snakk om absolutt nyfallen snø. På fjellet kan den øverste fokksnøen kan være forurenset av dyreekskrementer uten at det synes. Snøkrystaller som føres med vinden kan «file» på frosne ekskrementer og dermed forurense snø. Børst derfor bort den øverste snøen før du forsyner deg.

Svelg ikke snø. Om du gjør det blir du nedkjølt fra innsiden og kan lettere få hypotermi. Fyll istedet en flaske med snø og ha den under jakka. Om du absolutt må ha i deg vann, la snøen tine i munnen innen du svelger.

Regnvann trenger ikke kokes da det vanligvis er rent. Dog kan regnvann inneha andre former for forurensing, f.eks. Kjemisk.

Havis kan smeltes og drikkes da den vanligvis ikke inneholder særlig mye salt.

Om våren, før løvet spretter, kan bjørketrær gi ifra seg litervis med saft. Den inneholder sukker og kan drikkes som den er da den er helt ren.

Forurenset vann

Forurensing faller innenfor flere kategorier:

  • Bakteriell/mikroorganismer
  • Sedimentær
  • Kjemisk
  • Radioaktiv

Grovfilter

Grovfiltrering av vann som skal renses bør alltid gjøres, uansett hvilken rensemetode man bruker, da det minsker mengden kjemikalier man trenger, UV fungerer bedre og det sparer filtre mot gjentetting, så de fungerer lengre.

Grove sedimenter som sand kan renses ved å helle vannet gjennom et enkelt papirfilter, dvs. Et kaffefilter eller et tekstilfilter av noen lag finmasket stoff. Et sandfilter kan lages ved at man legger et lag tekstil i bunnen av en bøtte med hull i bunnen, deretter et tykt lag sand. Sandfilteret fjerner sedimenter, men ikke andre kjemiske eller biologiske forurensinger.
Sanden slipper vann igjennom, men ikke rusk og rask.

Rensing ved koking

I utgangspunktet kan vann som er forurenset av mikroorganismer renses ved å fosskoke det i ett minutt. Dette gjelder f.eks. Når vannverket går ut med varsel om at vann må kokes. Smeltet snø bør kokes, om det ikke er snakk om nysnø. Regnvann trenger ikke kokes. Om du befinner deg høyere enn 1000 meter må vannet kokes i 3 minutter. Koking dreper mikroorgnismer, men fjerner ikke forurensing.

Rensing ved destillasjon

En sikker måte å rense vann på er ved å destillere det, dvs. Varme det til vannet fordamper. Kun vannet kommer til å fordampe og er dermed helt rent fra sedimenter og biologisk forurensing som bakterier og virus. Om vannet er forurenset av kjemikalier vil ikke desillering fungere om kjemikalien man vil rense bort har et lavere eller likt kokepunkt som vann, dvs. 100ºC. F.eks kan ikke vann forurenset av bensin renses ved destillering da bensin koker mellom 100ºC og 140ºC. Vann kan destilleres i et hjemmebrenningsapparat, eller i en spesiell vanndestillator (kan kjøpes på finn.no)

Rensing ved desinfisering

Vann kan også desinfiseres kjemisk på forskjellige måter:

Klorin: 2 dråper klorin pr. Liter. Klor blir brutt ned over tid, så flasken bør ikke være mer enn et år gammel. Tilsett klorin til vannet, rist og la det stå i en halv time. Vannet bør ha en vag klorlukt. Hvis ikke, gjenta doseringen og vent en halv time til. Ved kloring av vann er det viktig at vannet er forholdsvis rent på forhånd. Klorin er ferskvare og en flaske klor som skal brukes til vannrensing bør være forholdvsi ny. Ghiardia og Cryptosporidium kan opparbeide seg motstandskraft mot klor.

Vannrensetabletter: Det finnes flere sorter på markedet. Katadyn markedsfører MicroPur som renser vann ved sølvioner, dvs. Positivt ladde sølvatomer. Ionisk sølv har ingen virkning inne i kroppen (sølv binder seg til klor og danner sølvklorid, et ubrukelig stoff som skilles ut i urinen). Det er den ioniske ladningen som gjør jobben, snarere enn sølvet, siden ionisk kopper ser ut til å ha samme virkning. Collodialt sølv absolutt ikke samme virkning!

Natriumperkarbonat er den aktive bestanddelen i vannrensetabletter fra Biltema. Det reagerer med vann og danner hydrogenperoksid, som igjen blir brutt ned til vann, oksygen og natriumkarbonat.

Rensing ved bestråling

Ved å bestråle vann med UV-lys vil energien i lyset ødelegge DNA-molekylene i bakterier og RNA-molekyler i virus så organismene ikke dør, men blir ute av stand til å formere seg og dermed ikke kunne lage en infeksjon. Under optimale forhold har UV 99.999% virkningsgrad mot mikroorganismer.

Det er mulig å kjøpe UV-lamper til rensing av vann. De varierer i størrelse fra håndholdte lamper for å rense en og en liter og opp til vannverkstørrelse. For en vanlig forbruker finnes det UV-lamper man kan kople rett til vanninntaket. Vann som skal renses med UV bør være klart for at lyset skal kunne nå til over alt.

Den eneste ulempen er at UV-lampen trenger strøm for å fungere.

Rensing ved filtrering

Vann som er forurenset med sedimenter kan renses ved å filtrere det. Vannfilter kan kjøpes i nær sagt alle pris- og renseklasser, fra helt enkle sugerør med innebygget keramisk vannfilter til store, keramiske filtre for å rense flere titalls tusen liter vann. Bygging av eget vannfilter er teknisk mulig, men det er vanskelig å garantere kvaliteten på vannet, med mindre man tester det.

Kullfilter
Kullfilter består av finknuste biter med aktivt kull, dvs. Kull med ekstremt stor overflate (ca. 1000Kvm/gram). Det er i prinsipp umulig å lage aktivt kull selv, men det kan kjøpes på nett eller på apotek (nettpris på ca. 100kr./kg.) Når forurenset vann renner gjennom et kullfilter vil forurensing bli renset bort ved absorbsjon og adsorpsjon, dvs. bli dratt inn i kullet eller binde seg til overflaten.

Membranfiltrering
Mikroporefilter er laget av et keramisk materiale eller en membran og fungerer som en fysisk barriere mot mikroorganismer og forurensninger 1 mikron, dvs. de fleste mikroorganismer som bakterier, protozoer etc. I praksis er det snakk om en sil med ekstremt små hull som gjør at mikroorganismer ikke kan trenge gjennom.

Reversert osmotisk filter
??

I tilfeller av radioaktiv forurensing av vann kan det renses ved et reversert osmosefilter.

https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/tema/drikkevann/hva-skal-du-gjore-nar-det-varsles-at-vannet-ma-kokes-pdf.pdf